Hva er et møte i Konfliktrådet?
Konfliktrådet legger til rette for møter mellom personer som står på hver sin side av et lovbrudd, en uønsket hendelse eller en konflikt.
Metoden vi bruker kalles gjenopprettende prosess, og er lik uavhengig om du møter i en sivil sak eller i en straffesak. Den går ut på at partene møtes ansikt til ansikt for å snakke ut, slik at de sammen kan bli enige om veien videre. Det er frivillig, og møtet ledes av en upartisk mekler.
Hvem kan bruke konfliktrådet?
Privatpersoner og virksomheter kan melde inn sivile saker til konfliktrådet.
Domstolen og påtalemyndigheten (politiet) kan ilegge ulike straffereaksjoner som innebærer at saken oversendes til konfliktrådet, enten som meklingssak eller der det er behov for lengre oppfølging her.
De fleste av de ca. 6-7000 sakene som konfliktrådet mottar årlig kommer fra politiet (straffesaker), mens om lag en tredjedel av alle saker er fra privatpersoner (sivile saker) som ønsker bistand til å løse en konflikt eller uenighet. I sivile saker kan konfliktrådet ta kontakt med den andre parten for å spørre om samtykke, mens i straffesaker er samtykke som regel avklart når saken oversendes konfliktrådet.
Eksempler på straffesaker som sendes konfliktrådet er skadeverk, trusler, vold, mobbing, tyverier og innbrudd. Sivile saker handler ofte om konflikter som er oppstått mellom naboer, familie, på arbeidsplassen – eller andre hendelser der de involverte trenger å prate sammen.
Møtet ledes av 1-2 meklere. Det er mulig å ha med seg en støtteperson inn i møtet.
Til deg som har vært utsatt for et lovbrudd
For mange er det en helt umulig tanke å skulle snakke med den eller de personene som har gjort deg vondt, mens andre har behov for å møte gjerningspersonen ansikt til ansikt. Konfliktrådet kan være en mulighet for deg, og det kan du lese mer om her.
Bruk av konfliktrådet og gjenopprettende prosess for domfelte
Hvorfor bruke konfliktrådet?
Hvis du er i en konflikt med noen, har begått en straffbar handling eller selv blitt utsatt for en slik handling, kan det å møte den andre ansikt til ansikt, gjøre at du lettere kan få bearbeidet hendelsen og legge det bak deg.
Møtet i konfliktrådet som ledes av en eller to upartiske meklere, gir deg en mulighet til å snakke med den andre. Du får si det du ønsker, og du kan stille de spørsmålene du vil. Gjennom møtet får du innsikt i hva den andre tenker og mener om det som har skjedd. Du får innflytelse på hva som skal stå i en eventuell avtale.
Hvis man kommer til enighet, så kan avtalen inneholde praktiske gjøremål som skal iverksettes, økonomisk erstatning (kun i vanlige meklingssaker) eller være en såkalt forsoningsavtale der partene enes om en avtale begge kan godta. Avtalen kan blant annet inneholde hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden.
Hvordan sende inn en sak til konfliktrådet
Alle kan få informasjon og veiledning hos konfliktrådet. Konfliktrådet har taushetsplikt.
Lurer du på om et møte i konfliktrådet er riktig alternativ i saken din? Les her.
Send inn sak til konfliktrådet her
Har du spørsmål kan du ringe ditt lokale konfliktråd. Oversikten over konfliktrådene ligger her.
Er du part i en straffesak og ønsker mekling i konfliktrådet, kan du be politiet vurdere om saken egner seg til dette. Dette bør du ta opp så tidlig som mulig for eksempel når du møter til avhør eller ved anmeldelse. Du – og den andre parten – vil da bli spurt om dere samtykker til konfliktrådsbehandling.
I sivile saker kan hvem som helst ta direkte kontakt med sitt konfliktråd – som igjen kan ta kontakt med den andre parten og spørre om han/hun samtykker til et møte. Politiet kan også oversende henlagte saker til konfliktrådet. Konfliktråd er frivillig. I de fleste saker inngås det en avtale mellom partene.
Alle involverte må si ja til å møte i konfliktrådet. Det er frivillig å møte å konfliktrådet, både hvorvidt du vil møte, eller om du ønsker å trekke deg før eller under møtet.
Alle involverte må si ja til å møte i konfliktrådet. Det er frivillig å møte i konfliktrådet, både hvorvidt du vil møte, eller om du ønsker å trekke deg før eller under møtet.
I første omgang blir du invitert til en forsamtale med mekler der du vil få informasjon om hva konfliktrådet er, hvordan et møte med den eller de andre deltakerne skjer, og du kan stille de spørsmålene du har. Mekleren vil snakke med deg om hva du ønsker skal komme ut av møtet og hva du har behov for å si til den eller de du møter.
Ønsker du å ha med deg en støtteperson, skal det også avklares i forsamtalen. Du kan ikke møte med advokat, men kanskje du har et familiemedlem, en venn, en lærer o.a. som kan være med deg. Den andre parten vil i forkant bli informert dersom du ønsker å ha med en støtteperson.
Formøtet kan foregå ved fremmøte, på telefon eller som et skjermmøte.
Er partene under 18 år, har foreldre og verge rett til å være til stede – og de skal også underskrive en eventuell avtale. For mindreårige fornærmede i straffesaker gjelder regler etter straffeprosessloven § 93 g annet ledd. I sivile saker kan samtykke og varsel til verger unnlates dersom den mindreårige har fylt 15 år og konfliktrådet eller mekler finner det ubetenkelig.
Det er mekleren som leder møtet. I meklingsmøtet får alle si det de ønsker, men i en tone og et ordbruk som gjør at ingen føler seg utskjelt eller utrygg.
I møtet snakker vi om det som har skjedd (fortid), hvordan situasjonen er i dag (nåtid) og hvordan partene ønsker det skal bli (framtid). Målet for møtet er at alle skal få innsikt i hverandres handlinger, meninger og følelser.
De fleste møtene varer fra 1- 3 timer. Møtes ledes av 1-2 meklere. Disse har taushetsplikt.
Alt er frivillig i konfliktrådet. Det er møtedeltakerne – og ikke mekleren – som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale, og det er frivillig om du vil inngå en avtale eller ikke. Meklerne skal imidlertid godkjenne avtalen. I straffesaker er det to ukers angrefrist på avtalen, mens i sivile saker må dere selv avtale en angrefrist hvis dere ønsker det.
Det er taushetsplikt for alle som er med. Ingen skal fortelle hva som skjer i møtet. Formålet med taushetsplikten er at alle skal kunne snakke fritt og føle seg trygge på at det som blir sagt ikke kommer videre – uten at partene selv gjør en avtale om det.
Det er mekleren som leder møtet. I meklingsmøtet får alle si det de ønsker, men i en tone og et ordbruk som gjør at ingen føler seg utskjelt eller utrygg.
I møtet snakker vi om det som har skjedd (fortid), hvordan situasjonen er i dag (nåtid) og hvordan partene ønsker det skal bli (framtid). Målet for møtet er at alle skal få innsikt i hverandres handlinger, meninger og følelser.
De fleste møtene varer fra 1- 3 timer. Møtes ledes av 1-2 meklere. Disse har taushetsplikt.
Alt er frivillig i konfliktrådet. Det er møtedeltakerne – og ikke mekleren – som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale, og det er frivillig om du vil inngå en avtale eller ikke. Meklerne skal imidlertid godkjenne avtalen. I straffesaker er det to ukers angrefrist på avtalen, mens i sivile saker må dere selv avtale en angrefrist hvis dere ønsker det.
Det er taushetsplikt for alle som er med. Ingen skal fortelle hva som skjer i møtet. Formålet med taushetsplikten er at alle skal kunne snakke fritt og føle seg trygge på at det som blir sagt ikke kommer videre – uten at partene selv gjør en avtale om det.