Melde inn sak til Konfliktrådet
Hvis du kommer i en konflikt med naboen, arbeidsgiveren, familien din eller andre, er det ofte mellom dem du må – eller gjerne vil ha – et forhold til i framtida. Et møte i konfliktrådet kan åpne for en mulighet til å snakke ut eller ordne opp.
I meklingsmøtet får alle parter si det de ønsker – hvordan de oppfatter konflikten, hva som har skjedd, hvordan situasjonen er i øyeblikket og hvilket behov de har for framtiden. Mekleren leder prosessen framover for å se om partene kan finne fram til en løsning begge kan godta.
Gjennom å møtes i konfliktrådet hvor konflikten belyses fra begge sider, blir det ofte lettere å finne fram til en avtale.
Du kan selv ta kontakt med ditt lokale konfliktråd og så kan vi ta kontakt med den andre parten. Hvis du er usikker på om du ønsker et møte – eller bare har spørsmål – kan du ta kontakt med ditt konfliktrådet før du bestemmer deg. Alle ansatte og meklere har taushetsplikt.
Om sivile saker
I sivile saker er det du selv som melder inn den konflikten du ønsker meklet, så tar konfliktrådet kontakt med den du ønsker å møte og spør om han/hun vil møte. Når politiet henlegger en sak og den oversendes til konfliktrådet er dette også en sivil sak. Dette kan for eksempel være saker der gjerningspersonen er under 15 år.
I første omgang blir partene invitert hvert sitt formøte der det gis informasjon og du kan stille spørsmål. Dersom alle sier ja, avtaler mekleren sammen med dere tid og sted for meklingsmøtet, vanligvis i løpet av kort tid. Alle i møtet forteller sin versjon av konflikten, så vil mekleren sammen med partene se om det er mulig å komme fram til en avtale som alle kan godta.
Partene kan avtale å møtes flere ganger om de ønsker det. Konfliktråd er en gratis tjeneste.
Partene eller ulike instanser i samfunnet kan ta direkte kontakt med konfliktrådet i sivile saker.
I sivile saker der mekling i konfliktrådet ikke fører fram, står klageren fritt til å ta kontakt med forliksrådet eller melde saken til politiet.
Alle involverte må si ja til å møte i konfliktrådet. Det er frivillig å møte å konfliktrådet, både hvorvidt du vil møte, eller om du ønsker å trekke deg før eller under møtet.
Alle involverte må si ja til å møte i konfliktrådet. Det er frivillig å møte i konfliktrådet, både hvorvidt du vil møte, eller om du ønsker å trekke deg før eller under møtet.
I første omgang blir du invitert til en forsamtale med mekler der du vil få informasjon om hva konfliktrådet er, hvordan et møte med den eller de andre deltakerne skjer, og du kan stille de spørsmålene du har. Mekleren vil snakke med deg om hva du ønsker skal komme ut av møtet og hva du har behov for å si til den eller de du møter.
Ønsker du å ha med deg en støtteperson, skal det også avklares i forsamtalen. Du kan ikke møte med advokat, men kanskje du har et familiemedlem, en venn, en lærer o.a. som kan være med deg. Den andre parten vil i forkant bli informert dersom du ønsker å ha med en støtteperson.
Formøtet kan foregå ved fremmøte, på telefon eller som et skjermmøte.
Er partene under 18 år, har foreldre og verge rett til å være til stede – og de skal også underskrive en eventuell avtale. For mindreårige fornærmede i straffesaker gjelder regler etter straffeprosessloven § 93 g annet ledd. I sivile saker kan samtykke og varsel til verger unnlates dersom den mindreårige har fylt 15 år og konfliktrådet eller mekler finner det ubetenkelig.
Det er mekleren som leder møtet. I meklingsmøtet får alle si det de ønsker, men i en tone og et ordbruk som gjør at ingen føler seg utskjelt eller utrygg.
I møtet snakker vi om det som har skjedd (fortid), hvordan situasjonen er i dag (nåtid) og hvordan partene ønsker det skal bli (framtid). Målet for møtet er at alle skal få innsikt i hverandres handlinger, meninger og følelser.
De fleste møtene varer fra 1- 3 timer. Møtes ledes av 1-2 meklere. Disse har taushetsplikt.
Alt er frivillig i konfliktrådet. Det er møtedeltakerne – og ikke mekleren – som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale, og det er frivillig om du vil inngå en avtale eller ikke. Meklerne skal imidlertid godkjenne avtalen. I straffesaker er det to ukers angrefrist på avtalen, mens i sivile saker må dere selv avtale en angrefrist hvis dere ønsker det.
Det er taushetsplikt for alle som er med. Ingen skal fortelle hva som skjer i møtet. Formålet med taushetsplikten er at alle skal kunne snakke fritt og føle seg trygge på at det som blir sagt ikke kommer videre – uten at partene selv gjør en avtale om det.
Det er mekleren som leder møtet. I meklingsmøtet får alle si det de ønsker, men i en tone og et ordbruk som gjør at ingen føler seg utskjelt eller utrygg.
I møtet snakker vi om det som har skjedd (fortid), hvordan situasjonen er i dag (nåtid) og hvordan partene ønsker det skal bli (framtid). Målet for møtet er at alle skal få innsikt i hverandres handlinger, meninger og følelser.
De fleste møtene varer fra 1- 3 timer. Møtes ledes av 1-2 meklere. Disse har taushetsplikt.
Alt er frivillig i konfliktrådet. Det er møtedeltakerne – og ikke mekleren – som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale, og det er frivillig om du vil inngå en avtale eller ikke. Meklerne skal imidlertid godkjenne avtalen. I straffesaker er det to ukers angrefrist på avtalen, mens i sivile saker må dere selv avtale en angrefrist hvis dere ønsker det.
Det er taushetsplikt for alle som er med. Ingen skal fortelle hva som skjer i møtet. Formålet med taushetsplikten er at alle skal kunne snakke fritt og føle seg trygge på at det som blir sagt ikke kommer videre – uten at partene selv gjør en avtale om det.